Søskenfotografering på Hvalstrand

Når skal vi bestille søskenfotografering?

Mange ønsker seg søskenfotografering. Sålenge barna ikke er babyer så trives jeg godt med å fotografere utendørs. Været trenger ikke være fint. Overskyet er supert. Litt regn i lufta gjør ingen ting. Er det kaldt så ber jeg folk kle seg godt. Jakker o.l tar vi av kun akkurat når jeg fotograferer.

Disse 3 gutta møtte jeg på Hvalstrand en kald og grå høstdag. Mange ønsker å fotograferes om sommeren, men faktisk er høsten og vinteren kanskje enda bedre. Om sommeren er lyset skarpere, og sola gir harde kontraster. Den lave vintersola, derimot, er lettere å jobbe med i motiver. Den tilfører varme i bildene uten å brenne ut lyse partier i motivene (overeksponert). Det gyldne høstløvet i steintrappa røper hvilken årstid bildet er tatt. Utover det er motivet tidløst i form av at det ikke er en årstid som utmerker seg.

Jeg anbefaler å bestille fotografering høst og vinter! Alternativt er vår og sommer veldig fint på ettermiddag/kveldstid. Idet sola går ned er det som regel alltid et deilig lys.

Hva skal vi ha på oss?

Jeg ber ofte folk om å kle seg casual. Olabukser funker fint. Klær i duse farger tar ikke for mye oppmerksomhet. Plagg med kraftig mønster og striper bør unngås da det også tar mye oppmerksomhet. Jeg vil at ansiktene skal være i fokus, og da er det lurt med ro i motivet ellers. Klærne til gutta på disse bildene har blå-og gråtoner. Den tredje gutten har burgunder genser. Jeg liker godt at det er en farge som bryter litt med fargene ellers i motivet. Bildene er fortsatt behagelige å betrakte.

Hvordan få til bilder med naturlige uttrykk

For å få gode bilder med naturlige uttrykk så ønsker jeg at bildene skal være minst mulig oppstilte. Av tekniske årsaker så må gutta holde seg samlet og noenlunde på linje ved siden av hverandre. På den måten blir det oppstilt, men da blir det ekstra viktig at ansiktsuttrykkene ikke er av typen «smil til kamera». Alle trenger heller ikke se i kamera. Det blir ofte en fin dynamikk nå ikke alle ser i kamera. For å få frem naturlige uttrykk så snakker jeg hele tiden med de jeg fotograferer. Jeg stiller spørsmål i alle mulige varianter; hva skal dere ha til middag i dag?, hva er favorittgodteriet deres?, promper lærerne på skolen?, er dere gode venner? etc. På den måten flyttes fokus vekk fra «smil til kamera». Fokus blir å svare på mine spørsmål, og som regel så kommer det raskt latter og naturlige smil.

Jeg treffer mange familier. Jeg setter av inntil 90 minutter og rekker da både å fotografere søsken samlet og portretter av hver og en. I en del tilfeller ønsker foreldre også å være med på bilder. Det blir gode og  bilder med variasjon. Familier opplever dette som en annerledes og hyggelig aktivitet.

 

 

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Søskenfotografering

Søskenfotografering med lek og moro

Jeg liker å fotografere barn. Søskenfotografering kan være utfordrende, men hver gang jeg lykkes med oppgaven så lykkes jeg som fotograf. Alle foreldre ønsker seg fine bilder av barna sine. Det er min jobb å skape disse bildene. Det skal være bilder med latter og glede, og ikke minst bilder med naturlige uttrykk. Når det tekniske sitter og lysforholdene er optimale, så handler det i grunn bare om tillit og lek.

Jentene jeg har fotografert her har i ettertid omtalt meg som klin kokos, gæren og streng. Det kan jeg si meg enig i. Jeg er streng, men ikke før jeg har bygget tillit. Jeg må holde meg til et tidsskjema og er derfor nødt til å ha klare retningslinjer. Hvis ikke så går tiden, og både barn og foreldre blir slitne og lei. At jeg er klin kokos tolker jeg positivt i form av å være morsom. Jeg er barnslig og har med mange effekter. Rare figurer, snorkende bamser, såpebobler og prompeputer. Jeg bruker gjerne den første halvtimen til å bli kjent/bygge tillit. Jeg har kamera rundt halsen eller i sekken, men venter med å ta bilder. Jeg snakker mye både med barna og foreldrene. Premier nevner jeg nokså tidlig. Barn er utrolig omgjengelige sålenge de vet det er en premie mot slutten.

Bildene nedenfor er hentet fra en søskenfotografering jeg hadde rett før sommeren. Vi møtte utendørs, i et område både familien og jeg er glad i. Stedet har variasjoner i form av en sti med trær hengende over, en gapahuk og et stort vann. Sånn sett så egner stedet seg til alt slags vær fordi vi kan komme innunder tak. Deilig temperatur gjorde det mulig med lett tøy, og fargevalg på klærne er gjennomtenkt. Klær med duse farger som ikke tar for mye oppmerksomhet er et lurt valg.

Foreldrene likte bildene godt. Livlige bilder av jentene gjenspeiler akkurat hvordan de er nå.

Et deilig minne fra sommeren 2017 !

 

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Konfirmantfotografering

Det er mai og tid for konfirmantfotografering!

Er du konfirmant i år eller har du en konfirmant i huset? Kanskje dere har tenkt på å bestille time hos fotografen? Det er hyggelig å ha minner og fine bilder fra en slik begivenhet. Enkelte ønsker å ha meg med på selve konfirmasjonsdagen, men de fleste treffer jeg en ettermiddag en ukedag. Da avtaler vi et sted vi treffes. Enten i studio eller helst ute. Det hender jeg gjør begge deler dersom vi befinner oss i nærheten av Heggedal hvor studioet ligger. Det blir god tid til å ta bilder både med festantrekk og hverdagsklær. Det er også anledning for familiebilder.

Jeg er opptatt av at de jeg fotograferer skal slappe av og være seg selv slik at bildene får naturlige uttrykk. Ofte er det enklere når foreldre ikke er tilstede, men det bestemmer konfirmanten selv.

Fotograferingen varer ca 1 time, og jeg foreslår steder vi kan møtes. Hvilket sted vi bestemmer oss for kommer litt ann på været og hvilken stil du ønsker på bildene. Noen ønsker en røff stil med betong og lite farger i bakgrunnen. Andre ønsker seg en åker, bilder ved sjøen, i skogen eller på hesteryggen. Noen av mine favorittsteder er Dikemark, Hvalstrand og Oppsjø, men jeg er alltid åpen for nye forslag.

Etter fotograferingen lager jeg et webgalleri hvor jeg legger ut de beste bildene. Du får passord og kan kikke gjennom i ro og fred. Du plukker ut de du liker, og du  kan bestille  digitale bilder og/eller bilder som er ferdig printet. Jeg kan også levere takkekort, album og bilder til å henge på veggen. Produktene viser jeg deg når vi treffes.

Send meg gjerne en mail på anita@nitafoto.no

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Babyfotografering i barselgrupper

 

Telefonen ringer. Jeg er i fotostudio. Hun som ringer forteller meg at alle står på utsiden og er klare til å komme inn. Jeg går ut i gangen, åpner døren og ønsker 5 mødre og 5 babyer velkommen inn. Jeg sier at de må gjerne ta med vogner inn dersom babyene skal sove. Jeg har god plass, og vogna kan stå inne i gangen eller tas helt med inn i studio. Vi rigger oss til i sofaer og stoler. Babyene får ligge på myke matter på gulvet. De fleste har ikke begynt å krabbe ennå så mor kan lene seg tilbake og nyte en kaffe mens barna på gulvet er nysgjerrige på hverandre og lekene.

Jeg forteller at jeg fotograferer en og en baby av gangen. Jeg bruker ca 20 minutter per barn. Rekkefølgen på barna bestemmer mødrene underveis ettersom hvem som har spist, sovet etc. Vi tar oss god tid. Det er viktig både for meg, babyene og mødrene at atmosfæren er god uten stress. Jeg bruker litt tid på å gjøre meg kjent med babyene. Bare ved å titte på et barn så forstår jeg raskt om barnet er skeptisk eller ei. I 8-9 måneders alder er det normalt at de begynner å være litt mer skeptiske til fremmede enn tidligere. I slike tilfeller ser jeg viktigheten av å først bli kjent med mor. Under dialogen med mor ser jeg at barnet ofte sjekker ut med mor om hun aksepterer meg. Snakker feks mor med en hyggelig stemme til meg så er det lettere for meg å få tillit hos babyen etterpå.

Det er viktig for meg å skape bilder med naturlige uttrykk. Det innebærer at jeg venter lenge med å ta frem kamera. Først tid til å bli kjent med mor og barn. Deretter litt tid til lek med barnet. Når jeg opplever at barnet har det godt uten mor tett på, så tar jeg frem kamera. Det er da det skjer. Det som gjør arbeidet mitt så utrolig givende. De store øynene som titter på meg, undrende, granskende, sårbare. Jeg lager en liten lyd, titter frem bak kamera. Gjentar det samme flere ganger, og babyen smiler. Et deilig smil. En rungende og spontan latter høres.

Slik holder jeg på. Stadig vekk nye ideer om hvordan jeg kan samhandle med babyen som sitter i kurven, ligger på gulvet eller på en gedigen puff. Alt som gjentas pleier å være morsomt. Babyen har da en forventning om hva som skal skje, og det skaper trygghet samtidig som de synes det er gøy. En liten bamse som stadig vekk kiler dem under haka kan få frem de nydeligste uttrykk. Alle disse uttrykkene dokumenterer jeg og jeg opplever at mødrene er fulle av beundring lenge før de har sett bildene.

Jeg har holdt på med fotografering i barselgrupper i snart 7 år. Tidligere reiste jeg på hjemmebesøk, men nå anbefaler jeg heller å ta turen til Heggedal Fabrikker hvor jeg holder til. Lysforholden er optimale, og der har jeg alt av rekvisitter lett tilgjengelig. Jeg har hvite gulv og vegger, rustikke mørke gulv, kasser, kurver, kofferter, hårbånd, sixpence, kroner, tyllskjørt, tepper, stoler etc.

Det gunstige med barselgrupper er at gruppa ikke trenger å betale noe for fotograferingen. Det er dessuten opp til hver enkelt om de ønsker å bestille bilder etterpå. Etter 2 uker får de se bildene i et webgalleri med passord. Jeg kan gjøre jobben gratis når det kommer grupper med flere barn. Det er fordi jeg når ut til så mange på en gang. Det er god markedsføring for meg, og de fleste kjøper bilder etterpå. Dessuten er det stadig vekk mødre som kommer tilbake og vil ha familiefotografering eller de kommer med ny barselgruppe når de har fått sitt neste barn.

Er du i barselgruppe eller har lyst til å samle en liten gruppe med barn og foreldre så er dere hjertelig velkommen til å avtale en tid med meg.

Jeg ser barnet ditt og legger tilrette for trygge, gode omgivelser slik at magiske øyeblikk kan dokumenteres!

 

 

 

 

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Jeg beundrer, betrakter og dokumenterer

 

Siste helgen i august fotograferte jeg Pia og Lars sitt bryllup, som startet på Nordstrand og avsluttet i Holmenkollen. Jeg kom hjem til Pia sitt barndomshjem. Her var vi samlet; foreldere, forlovere, sminkør, hårstylist og meg. Pia sin datter var også tilstede. Det var en utrolig god og hyggelig atmosfære, og jeg følte meg så velkommen. Det var spennende å vandre rundt i huset og finne små detaljer som var verdt å dokumentere, som feks. en hylle fyllt av små glassrammer med barnebilder av Pia. Jeg skal ikke legge skjul på at bildene fra Norstrand, hjemme hos brudens foreldre, er jeg så begeistret for. Det er noe med stemningen, menneskene og lyset som gjør bildene så levende.

Som bryllupsfotograf  er jeg for det meste flue på veggen. Jeg betrakter og dokumenterer detaljer og øyeblikk uten å forstyrre. Jeg prøver å være så usynlig som mulig slik at jeg har minst mulig innvirkning på det som skjer. En slik tilstedeværelse krever fullt fokus. Det er deilig å lukke seg litt inn i en slags «boble» hvor jeg befinner meg i mengden uten å føle at jeg er en del av selskapet. Jeg kjenner ingen. Jeg bare er der og beundrer, betrakter og dokumenterer. Det er en fantastisk følelse!

Vielse i Norstrand kirke. Som fotograf er jeg alltid opptatt av lysforholdene, og her var det ingen grunn til å velge høy ISO verdi. Store vinduer slapp inn masse dagslys. Det var en flott sermoni med familie og venner i fargerike, lekre antrekk.  På ett av bildene har jeg blikkontakt med Pia og Lars sin datter der hun sitter ved siden av morfar i folkmengden. Alle er opptatt med hva som foregår ved alteret, men akkurat der og da så titter jenta bort på meg. Jenta som jeg har rukket å bli litt kjent med tidligere på dagen. Hun ser alvorlig på meg, jeg fanger henne i kameraet, trykker, og gir henne et smil. Slikt gleder meg. De bittesmå øyeblikkene, blikkontakten, smilet OG motivet jeg fanger.

Såpebobler er alltid gøy. Det er ikke bare barna som morer seg med dette. De voksne lever seg helt inn i blåsingen de også. Bare se hvor ivrige noen av gjestene er!

Vi reiser videre retning Holmenkollen. På veien stanser vi ved Holmendammen. Her skal jeg fotografere brudeparet og forlovere. Lokasjon er nøye planlagt på forhånd. For 7 år siden fotograferte jeg mitt første brudepar her ved Holmendammen. Været var nøyaktig det sammen som den gangen for 7 år siden, og jeg visste at her kunne vi komme i le av sola, innunder trær og busker. Denne delen av fotograferingen er mer regissert selv om jeg ønsker at den skal se minst mulig oppstilt ut. Jeg liker godt når brudeparet er opptatt av hverandre fremfor å titte for mye i kamera. Jeg guider brudeparet og forlovere underveis og gir enkle oppgaver. Jeg vil også at brudeparet skal nyte denne tiden. Det er rom for å stå sammen, snakke om vielsen, fordøye alle inntrykkene og bare være opptatt av hverandre mens gjestene venter på Holmenkollen restaurant.

Vi ankommer restauranten og jeg treffer bryllupsplanlegger Vibecke Bu Mørland. Hun har alt under kontroll, og vi utveksler noen få ord før jeg sniker meg inn i mengden av festlige mennsker og den kuleste musikken. Sola skinner, Dj Moss spiller og stemningen er til å bli misunnelig av. Det er kun en uke til jeg selv gifter meg. Jeg drømmer om å gjenoppleve dette, i mitt eget bryllup.

«When love takes over» av David Guetta fyller rommet idet brudeparet er de siste som kommer inn i restauranten. Alle gjestene klapper. Lokalet er pyntet.

Se bildene!!

 

Hår: Nikola Grozdic
Makeup: Thomas Erdis
Kjole: San Patrick
Dress/smoking: Leslie Bødtker Downey
Blomster: Storgatens Blomsterhandel
Festlokaler: Holmenkollen Restaurant, Nina Ellburg
DJ: Real Entertainment:  Dj John Moss
Bryllupsplanlegger: Vibecke Bu Mørland

 

 

 

piaoglars001piaoglars002piaoglars003piaoglars004piaoglars005piaoglars006piaoglars007piaoglars009piaoglars010piaoglars011piaoglars012piaoglars013piaoglars014piaoglars015piaoglars016piaoglars017piaoglars018piaoglars019piaoglars020piaoglars021piaoglars023piaoglars024piaoglars025piaoglars026piaoglars027piaoglars028piaoglars029piaoglars031piaoglars033piaoglars034piaoglars035piaoglars036piaoglars037piaoglars038piaoglars039piaoglars040piaoglars041piaoglars042piaoglars043piaoglars045piaoglars047piaoglars048piaoglars049piaoglars050piaoglars051piaoglars053piaoglars054piaoglars055piaoglars056piaoglars057piaoglars058piaoglars059piaoglars060piaoglars062piaoglars063piaoglars064piaoglars065piaoglars066piaoglars067piaoglars068piaoglars069piaoglars070piaoglars071piaoglars072piaoglars073piaoglars074piaoglars075piaoglars076piaoglars078piaoglars079piaoglars080piaoglars081piaoglars082piaoglars083piaoglars084piaoglars085piaoglars086piaoglars087piaoglars088piaoglars089piaoglars090piaoglars091piaoglars092piaoglars093piaoglars094piaoglars095piaoglars096piaoglars097piaoglars098piaoglars099piaoglars100piaoglars101piaoglars102piaoglars103piaoglars104piaoglars105piaoglars106piaoglars107piaoglars109piaoglars110piaoglars111piaoglars112piaoglars113piaoglars114piaoglars115piaoglars116piaoglars117piaoglars118piaoglars119piaoglars120piaoglars121piaoglars122piaoglars123piaoglars124piaoglars125piaoglars126piaoglars127piaoglars128piaoglars131piaoglars132piaoglars133piaoglars134piaoglars135piaoglars136piaoglars137piaoglars138piaoglars139

 

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Eventyret om Hans og Grete, i åkern på Tanum

 

Mange av oss husker det fine, men litt grufulle eventyret om Hans og Grete. To små barn som blir etterlatt i skogen av sin far og stemor. Helt alene i skogen, uten å finne veien hjem, strever de etter å overleve. Eventyret ender heldigvis godt. Akkurat slik som eventyret om Hans og Grete en junidag i 2016, i Tanum kirke, Bærum.

Hans og Grete har vært sammen i mange år, fått to barn sammen, og så blir det bestemt at de vil gifte seg. De ønsker seg et bryllup i ro og fred og velger derfor å ikke annonsere deres gifteplaner. Kun nærmeste familie får vite om det. Likevel er slikt vanskelig å holde helt tett om, og noen venner får mistanker. Brudeparet informerer derfor om vielsen på facebook kvelden i forveien. På den måten kan de som har anledning komme og være tilstede under vielsen i Tanum kirke.

Sammen med familie og venner venter også jeg på bruden. Hun er noen få minutter forsinket, men det hører med:) Det skaper litt ekstra spenning og spesiellt for brudens far som skal følge henne opp kirkegulvet. To skjønne barn, Melvin og Marie, gleder seg også til å få se mamma. Endelig! Der er hun. Vakre Grete som etterlater seg mange tårer i enhver øyekrok.

Ned en liten sti og ut i en åker. Litt regn i lufta gjør ingenting. Lyset blir så fint på slike dager uten for kraftig sol. Forloverne er med, og fotoseansen blir suksess.

Jeg vinker brudeparet og forlovere farvel idet de kjører avsted til Vertshuset på Bærums Verk. Der skal de treffe familie og nyte kvelden videre med middag og fest.

Bryllupsfest blir det også i november. Da er venner invitert, og jeg gleder meg. For jeg er også gjest. Jeg har hatt den gleden av å bli kjent med brudeparet gjennom min mann som er brannmann-kollega med Hans. Og vi skal faktisk reise på felles bryllupsreise. Vi kaller det for bryllupsreise selv om det kun er en helg til København i desember:)

Tusen takk for at jeg fikk være deres bryllupsfotograf. Det var et eventyr å få følge dere gjennom dagen.

 

hansoggrete001hansoggrete002hansoggrete003hansoggrete004hansoggrete005hansoggrete006hansoggrete007hansoggrete008hansoggrete010hansoggrete011hansoggrete012hansoggrete013hansoggrete014hansoggrete015hansoggrete016hansoggrete017hansoggrete018hansoggrete019hansoggrete021hansoggrete022hansoggrete024hansoggrete025hansoggrete026hansoggrete027hansoggrete028hansoggrete029hansoggrete031hansoggrete033hansoggrete034hansoggrete035hansoggrete038hansoggrete040hansoggrete041hansoggrete042hansoggrete043hansoggrete044hansoggrete045hansoggrete046hansoggrete048hansoggrete049hansoggrete052hansoggrete053hansoggrete054hansoggrete055hansoggrete056hansoggrete057hansoggrete058hansoggrete059hansoggrete060hansoggrete062hansoggrete064hansoggrete065hansoggrete067

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Bryllupsbilder i buss-skuret på Sem Gjestegård

 

Ida og Yngve gifter seg på Sem Gjestegård

Det er like gøy hver gang jeg fotograferer bryllupsfolk. Det er en unik spenning og glede gjennom hele dagen. Alle vil se bruden. Og brudgommens uttrykk. Familie og venner stråler og skåler om kapp. Alle følelser er i sving, og ingen vet akkurat hvordan dagen vil forløpe seg. Det skjer der og da, i øyeblikket. Min oppgave er å fange alle disse unike øyeblikkene som jeg vet brudeparet vil kunne glede seg over resten av livet.

I sommer fotograferte jeg Ida og Yngve som giftet seg på Sem Gjestegård i Asker. Vielsen ble holdt under frukttrærne i hagen. Omgivelsene, gjestene, været og ikke minst brudeparet gjorde dagen fullkommen.

Ida og Yngve har vært sammen i noen år. De kjenner hverandre godt. Det jeg la merke til gjennom hele dagen var Yngve sin omsorg overfor sin Ida. Han er utrolig oppmerksom på henne og passer på at hun har det bra hele tiden. Jeg synes at dette kommer godt frem på bildene. Han ivaretar henne på en nydelig måte.

Bildene er tatt i hagen på Sem Gjestegård og i et buss-skur rett nedenfor gården. Når solen står høyt på himmelen er det fint å finne «ly» under trær eller andre steder som er skjermet for direkte sollys. Det viste seg at dette gamle skuret var perfekt til vårt formål. Jeg synes bildene er så vakre. Og vi hadde det så moro.

Gratulerer til Ida og Yngve! Det er deilig å møte så hyggelige mennesker.  Jeg storkoste meg da jeg fikk være flue på veggen mens dere nesten glemte tid og sted. Fullstendig oppslukt av hverandre. Takk for at dere valgte meg som bryllupsfotograf. Jeg gleder meg til vi møtes igjen!

 

Brudekjole:  Kristins Brudesalong   Maggie Sottero

Makeup/hår: Laila Pettersen

Blomster: Bloom

Bryllupslokaler: Sem Gjestegård

 

 

Koksvik035Koksvik034Koksvik037Koksvik040Koksvik001Koksvik002Koksvik004Koksvik005Koksvik006Koksvik007Koksvik008Koksvik009Koksvik010Koksvik011Koksvik012Koksvik013Koksvik014Koksvik015Koksvik016Koksvik017Koksvik018Koksvik019Koksvik020Koksvik021Koksvik023Koksvik025Koksvik026Koksvik027Koksvik028Koksvik029Koksvik030Koksvik031Koksvik032

 

 

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Kunstutstilling om selvmord

 

Over 500 mennesker dør i selvmord i Norge hvert år

Før jeg startet som fotograf arbeidet jeg i LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.  LEVE har siden stiftelsen i 1999 arbeidet for å sikre etterlatte omsorg og støtte. LEVE arbeider også for å forebygge og redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Over 500 mennesker dør i selvmord i Norge hvert år. LEVE møter personer som er berørt av disse selvmordene. Personer som har mistet en kjæreste, venn, en sønn/datter, familie eller kollega. Regjeringen har forpliktet seg på å forsøke å redusere selvmordsraten i Norge med 20 % innen 2020 som medlemsland i Verdens Helseorganisasjon. Statsbudsjettet lover kun 5 millioner til gjennomføring av nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading. LEVE etterlyser en sterkere innsats for å bryte den økningen i selvmord. www.leve.no

#girlivetmening heter kunstutstillingen som ble vist i Rådhusgalleriet. Målet med utstillingen var å sette fokus på temaet selvmord gjennom kunst-opplevelser og presentasjon av LEVEs sorgstøttearbeid og selvmordsforebyggende arbeid. Utstilling er et samarbeid mellom LEVE og kunstner Eline Medbøe. Eline Medbøe

Jeg har dokumentert fra kunstutstillingen og her kan du se bildene;

 

«Minneavdelingen»:
Minneteppe. Et lappeteppe i 10 store deler, laget av 120 etterlatte ved selvmord, under ledelse av kunstner Eline Medbøe. Medbøe mottok Åpenhetsprisen i 2014, sammen med Lene Marlin, for arbeidet. Minneteppet

LEVE010LEVE012LEVE014LEVE007LEVE006LEVE004LEVE011LEVE008LEVE005
Personlige foto fra unge mennesker, om deres tap og om dem de mistet:

LEVE001LEVE002LEVE003

 

 

Tenning av el-lys, plassert på egne hyller foran vinduet:

LEVE015
2) «Meningsavdelingen»:
Bilaget Å VÆRE ER VAR, utgitt ved Verdensdagen for selvmordsforebygging 2015. Et lite utvalg mennesker skriver om hvordan de opplever det å være menneske i verden, under temaet Aksept av hva det er å være menneske. Å være-er-var

LEVE033

LEVE034LEVE035

LEVE042

LEVE036LEVE037LEVE038LEVE039LEVE040
Foto av fotograf og Unge LEVE-medlem, Stine Tragethon, fra boken De glemte sørgende. Boken omhandler barn og unge og deres sorg og er laget i samarbeid med Eva Steinkjer:

LEVE032LEVE031LEVE030
Det interaktive kunstverket #girlivetmening. Besøkende ble invitert til å «tråde» på bildet i løpet av utstillingsperioden:

LEVE041LEVE025LEVE029LEVE028LEVE027LEVE026LEVE024LEVE021

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Søskenkjærlighet

 

Jeg er snart gradvis tilbake i jobb. Akillesenen har grodd fint og jeg har begynt å belaste benet. Dette går fint, men det har tatt lang tid. Opptrening med fysioterapeut starter etter avvikling av walker boot så jeg har fremdeles noen uker foran meg med restriksjoner og forsiktighetsregler.

Jeg har tatt bilder av de to yngste barna mine. Det var litt utfordrende med krykker og hinking, men med en stol og assistent så fikk vi det til. Søskenkjærligheten vises på bildene:)

For å få barna til å sitte stille måtte jeg leke med dem. Leken gikk ut på å hviske inn i øret til den andre og så skulle jeg prøve å gjette hva som ble sagt. Det var umulig å gjette, men det ble definitivt sagt mye rart. På et tidspunkt ba jeg storebror om å kysse lillesøster på kinnet. Det var helt i orden for han, men hun synes det var skikkelig ekkelt:)

Jeg er veldig glad i å fotografere barn og er heldig som får øve meg på mine egne barn. De er selv med å velge ut hvilke bilder det er ok at jeg viser frem. Eldstemann på 13 år synes ikke det er så gøy lenger så han får slippe.

 

AndersLisa001AndersLisa002AndersLisa003AndersLisa004AndersLisa005AndersLisa006AndersLisa007AndersLisa008AndersLisa009AndersLisa010AndersLisa011AndersLisa012AndersLisa013AndersLisa014AndersLisa015AndersLisa016

 

 

 

 

 

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner

Fotografi som lidenskap og levebrød

2016.

Et nytt år. En ny start, som mange sier. Januar kan være en tøff måned for oss fotografer. Lite oppdrag. Stille. Januar blir hvert år den måneden hvor jeg går noen runder meg meg selv. Hva vil jeg? Hvor går jeg? Skal jeg bli i bransjen eller gjøre noe annet? 5 år har gått siden jeg startet opp mitt foretak, Nita Foto. 5 år med iherdig arbeid og en drøss av tålmodighet. De første 3 årene jobbet jeg 50% som hvilende nattevakt ved siden av fulltid som fotograf. Med 3 barn. Det har vært krevende år, men fine år. Jeg har en mann som er tålmodig. Takk, Ivar.

Forrige mandag slo det meg: «Jeg har aldri hatt det så bra i livet slik som jeg har det nå».  Ah, merkedag! Jeg tror det handler mye om balanse i livet. Det er godt å kjenne på motgang, godt å møte masse utfordinger, og trivsel ved å bli eldre. Omsider kan jeg leve av mitt eget verk. Det er så tilfredstillende.

Den siste tiden har jeg hatt besøk av mange barselgrupper i studio. Å titte på disse bildene gir meg en ro og en glød. Jeg har funnet min favorittnisje innenfor fotografi. Det er barn!

Takk til foreldre som gir meg tillatelse til å publisere disse skjønne menneskene.

 

 

nitafotobarsel045nitafotobarsel046nitafotobarsel047

nitafotobarsel001nitafotobarsel039nitafotobarsel003nitafotobarsel004nitafotobarsel005nitafotobarsel006nitafotobarsel007nitafotobarsel010nitafotobarsel011nitafotobarsel012nitafotobarsel013nitafotobarsel014nitafotobarsel015nitafotobarsel016nitafotobarsel017nitafotobarsel018nitafotobarsel019nitafotobarsel020nitafotobarsel021nitafotobarsel022nitafotobarsel023nitafotobarsel025nitafotobarsel026nitafotobarsel027nitafotobarsel028nitafotobarsel029nitafotobarsel030nitafotobarsel031nitafotobarsel032nitafotobarsel033nitafotobarsel034nitafotobarsel035nitafotobarsel036nitafotobarsel037nitafotobarsel038nitafotobarsel040nitafotobarsel041nitafotobarsel042nitafotobarsel043nitafotobarsel044

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner