Heidi og Yngvar

Jeg møtte paret en kald og klar vinterdag i januar. Vi møttes på Sagbakken i Åros, som er parets og foreldrenes familiebedrift. På Sagbakken finnes en lavvo med plass til 90 personer som passer godt til selskaper, kurs og konferanser. De har også eget hjemmebakeri som leverer deilige kaker samt eget cateringskjøkken hvor man kan bestille selskapsmat fra varierte og spennende meny. De viste meg rundt og jeg fikk varme, hjemmelagde kanelsnurrer i anledning at jeg skulle komme.

Det er alltid spennende å treffe nye mennesker. Som vanlig er jeg nysgjerrig og stiller mange spørsmål. De fortalte meg om når de møttes og hvordan de møttes. Det har jeg allerede glemt fordi det var noe annet som fanget all min oppmerksomhet. I fjor var de nær ved å miste sin datter på 4 1/2 år. Datteren fallt i barnehagen og slo hodet. Et fall som mange andre fall, ikke noe kritisk. Trodde de…

Ettermiddagen forløp som vanlig, men da kvelden kom forstod de at noe var galt. Datteren hadde store smerter i hodet. De dro til legevakten, og fallet mot en stein hadde medført til store indre blødninger i hodet.

Timene gikk, og legene gjorde alt de kunne. Operasjonen var vellykket, men situasjonen var kristisk og det første døgnet ville være avgjørende. Det kunne gå begge veier, og legen sa at han kunnne ikke gi noen garantier. De prøvde å forberede seg på at de kunne miste henne. Skulle de glede seg over at hun kom til å overleve, eller skulle de sørge over at hun kunne komme til å dø? Det ble et kaos av følelser og en lidende tid å vente. «Dette døgnet var det vanskeligste og tøffeste døgnet vi noen gang har vært igjennom. Men det viste seg at kirurgen som var på vakt akkurat denne natta var veldig dyktig. Ikke bare reddet han livet til datteren vår, hun har pr. dags dato ingen varige mèn etter ulykken», forteller de meg.

Denne hendelsen har tydelig preget paret. Møtet med dem ble så sterkt, og tårene min rant da jeg svingte ut fra gårdsplassen på vei hjem. Det som slo meg var at de var uvanlig positive til livet. De gledet seg over så mye som vi andre tar for gitt. Med iver og levende engasjement fortalte de meg om familien, hytta, turen til New York, driften av Sagbakken og om alle som støttet dem. Nå var det dags å gifte seg. De hørte sammen, hele familien som nå var blitt 4 stk.

Jeg tror mange ville klandret barnehagen i et slikt tilfelle. Heldigvis gikk det bra med denne jenta, men likevel krever det en styrke å ikke legge skylden på barnehageansatte. Fallet skjedde under lek med tilsyn, og desverre hadde hun maks uflaks og fallt på en uheldig måte som fikk svært kritiske konsekvenser. Dette var umulig for barnehagen å forutse. Paret ville ikke klandre noen. De ønsker ikke å være bitre og legge skylden på noen. De ønsker heller å være takknemlige for at det gikk bra til slutt og heller bruke styrken de har fått til å glede seg over livet. «Veien tilbake til hverdagen har vært lang og tøff, men vi har klart det og kommet styrket ut av det», forteller det nygifte paret.

Jeg vil dele denne historien fordi jeg synes den er fin. Samtidig som jeg gjerne vil vise noen bilder fra bryllupet. Familien bor på Båtstø. Vi valgte å ta bildene der ute og helt nede ved sjøen. Nydelige omgivelser! Og vakre mennesker!

 

Heidi001Heidi002Heidi003Heidi004Heidi017Heidi018Heidi019Heidi020Heidi008Heidi009Heidi010Heidi011Heidi012Heidi013Heidi014Heidi015Heidi016

Lik|Tweet|Pin|Link|Abonner